Project Online pensjoneres. Hvem eier egentlig dataene dine?
Kanskje et godt tidspunkt å tenke nytt?
Microsoft Project Online pensjoneres 30. september 2026. Mange virksomheter er allerede i gang med å evaluere hva som skal erstatte det.
Det er en praktisk øvelse, og den er nødvendig. Men det er ett spørsmål som sjelden stilles i de evalueringene:
Hvem eier egentlig dataene dine?
Ikke i juridisk forstand, der svaret gjerne er deg selv. Men i praksis: hvem har nøkkelen? Hvem kan kreve tilgang? Og har du noen gang aktivt valgt det?
PPM-løsninger er ikke noe unntak
Mange av de mest brukte PPM-løsningene i markedet er bygget tungt inn i amerikanske plattformers infrastruktur. Det har fungert bra, og det gir gjerne en smidig brukeropplevelse.
Men det betyr også at porteføljens styringsdata, prioriteringsgrunnlag, risikovurderinger og beslutningshistorikk ligger lagret hos en leverandør underlagt amerikansk lovgivning. Det er verdt å være bevisst på.
Og det stopper ikke ved PPM. De fleste organisasjoner er dypt avhengige av amerikanske teknologiselskaper for skyinfrastruktur, e-post, samarbeidsverktøy og produktivitetssuiter. Hva skjer om forholdet mellom USA og Europa forverres? Ville vi hatt tjenestene gående i Russland eller Kina dersom en konflikt oppsto? Svaret er åpenbart nei. Det svaret bør gjøre oss litt mer reflekterte om vår egen situasjon, også når vi velger nytt porteføljeverktøy.
CLOUD Act: det du kanskje ikke visste
I 2018 vedtok USA «Clarifying Lawful Overseas Use of Data Act», bedre kjent som CLOUD Act. Loven gir amerikanske myndigheter rett til å kreve at amerikanske teknologiselskaper utleverer data, uansett hvor i verden dataene er lagret.
Det er verdt å gjenta: uansett hvor dataene er lagret. Data du lagrer hos et amerikansk selskap, selv om serverene fysisk befinner seg i Frankfurt eller Dublin, kan kreves utlevert til amerikanske myndigheter uten at du nødvendigvis vet om det.
Jeg sier ikke at dette skjer jevnlig, eller at det er motivert av noe annet enn legitime formål i de aller fleste tilfeller. Men det kan skje. Og i en tid der tilliten mellom USA og Europa er tynnere enn på lenge, er det et faktum det er vanskelig å ignorere.
Hva gjør EU?
EU har beveget seg i en annen retning. GDPR la grunnlaget for strengere datavern. NIS2-direktivet setter krav til cybersikkerhet for kritisk infrastruktur. EU Data Act (2023) handler om hvem som faktisk har rett til dataene som genereres av digitale tjenester.
Rammeverket er der, og retningen er klar. Men det hjelper lite dersom virksomhetene faktisk kjører all sin data gjennom leverandører underlagt CLOUD Act. Det er den grunnleggende spenningen ingen av de europeiske lovene løser fullt ut.
Danskene tar det på alvor
Noe av det mest konkrete jeg har sett på dette området er hva Danmark gjør. Digitaliseringsministeriet er i gang med å fase ut Microsoft Office 365 og Windows til fordel for LibreOffice og Linux, som en del av en bevisst strategi for digital suverenitet.
Det er ikke en liten beslutning. Det er kostbart, det krever omstilling og det vil skape friksjon. Men danskene har gjort en vurdering: risikoen ved å forbli avhengig er større enn kostnaden ved å flytte.
Det er et standpunkt jeg har respekt for, uavhengig av om man er enig i valget de tok.
🔗 Danmark bytter ut Microsoft som del av digital suverenitetsstrategi (Digital Watch Observatory)
Kostnadsargumentet
Det vanligste motargumentet er kostnad. Og jeg forstår det. Det er dyrt å flytte infrastruktur. Det tar tid. Det finnes ikke alltid et like godt alternativ for alt.
Men da er det viktig å ta en ærlig vurdering av risikoen som alternativet innebærer. Har din virksomhet gjort den vurderingen bevisst, kjenner risikoen og aksepterer den? Da er det et informert valg, og det er helt greit.
Det som ikke er like greit er å la det ligge fordi det er «godt nok», uten å tenke mer på det.
En verdidimensjon
Jeg skal innrømme at for min del handler dette ikke bare om infrastrukturrisiko.
Det er også et verdispørsmål.
Jeg er ikke begeistret for at store plattformer fråtser i dataene mine for å trene algoritmer, styrke annonsemodeller og utvide overvåkingen. Og jeg sier ikke at dette er forbeholdt amerikanske aktører. Man ser lignende tendenser i mange markeder. Men mønsteret gjentok seg tilstrekkelig til at det påvirket valgene mine.
For min egen del har jeg gått over fra Gmail til Proton. Fungerer utmerket, og jeg har null angst for det.
Det finnes faktisk gode alternativer, for de aller fleste brukstilfeller. Europeiske skyleverandører, åpen kildekode, norske og nordiske tjenester. Det er et modent og voksende marked, selv om det sjelden er det man hører mest om.
PurePPM: løst koblet av en grunn
PurePPM er bygget for å være løst koblet fra andre tjenester. Det er ikke tilfeldig. Det betyr at du som kunde faktisk kan velge dine egne leverandører, og at AI-laget kan kommunisere på tvers uavhengig av den underliggende infrastrukturen.
Og ja, jeg er klar over ironien: PurePPM bruker i dag Claude fra Anthropic, et amerikansk selskap, som AI-motor. Men nettopp derfor er arkitekturen løst koblet. AI-motoren er en komponent som kan byttes ut. Dukker det opp en europeisk LLM som gjør jobben like godt, kan jeg peke dit uten å skrive om resten. Det samme gjelder skyinfrastrukturen. Porteføljehistorikken din, prioriteringsgrunnlaget og beslutningsdataene forblir der du vil ha dem. Ikke fordi det er et salgsargument, men fordi arkitekturen er designet slik fra starten.
Mange PPM-løsninger i markedet er tungt integrert med én plattform. Det gir gjerne en smidig brukeropplevelse, men lite frihet. PurePPM er bygget uten den typen avhengighet. API-first, med koblinger du kontrollerer.
Det er ikke et argument mot de andre løsningene. Det er et bevisst arkitekturvalg basert på at verden forandrer seg, og at det bør være mulig å bytte underleverandører uten å starte på nytt.
Akkurat nå søker jeg pilotkundene som vil være med å forme løsningen videre. Sitter du midt i en evaluering etter at Project Online forsvinner? Eller kjenner du noen som gjør det? Ta gjerne kontakt.
🔗 Microsoft bekrefter at Project Online pensjoneres 30. september 2026 (Microsoft Community Hub)